Slik utformer du regnskapsoppstillingene dine
Valgene som former P&L, balanse og kontantstrøm - i den rekkefølgen du faktisk tar dem.
# Kortversjonen
Ledelsesrapportering finnes for å ta beslutninger. Regnskapet ditt finnes for å tilfredsstille skatte- og revisjonsregler. To ulike oppgaver - og den andre må ikke bestemme formen på den første.
- Bygg for beslutningen, ikke for regnskapet. Start med spørsmålene du får, ikke med kontoplanen.
- Del inntektene i produktgrupper som er grove nok til å styre etter. En håndfull linjer, ikke et dusin - hvis du ikke ville handlet ulikt på to av dem, er de én linje.
- Del kostnadene etter om de følger produksjonen. Direkte kostnader beveger seg med det du produserer og selger; driftskostnader gjør det ikke. Akkurat det snittet er det som gir deg et dekningsbidrag.
- Alt som er for smått til å handle på, oppsummeres et annet sted. En linje som holder seg under 2 % av moderlinjen er støy, og støy koster deg oppmerksomhet hver måned.
- På balansen holder du varelager, kundefordringer og leverandørgjeld synlige. Det er der pengene dine gjemmer seg.
Start fra formen bransjen din bruker, og tilpass den. En mal tar deg nesten hele veien, men hvert selskap styrer etter noe litt annet - og akkurat de forskjellene er linjene det er verdt å ha.
# Hva ledelsesrapportering er til for
Det lovpålagte regnskapet svarer på et spørsmål noen andre stilte: er tallene riktige og fullstendige? Ledelsesrapporteringen svarer på ditt: hva fungerer, hva gjør det ikke, og hva bør vi gjøre neste måned?
| Lovpålagt | Ledelse | |
|---|---|---|
| Målgruppe | Skattemyndigheter, revisor, bank | Du og teamet ditt |
| Optimalisert for | Fullstendighet, etterprøvbarhet | Å bestemme noe |
| Detaljnivå | Hver eneste konto | Bare det som endrer atferd |
| Endres | Sjelden, etter regelverk | Når virksomheten endrer seg |
Derfor finnes det ingen universell mal. Riktig struktur avhenger av forretningsmodellen din - av hva du selger, hva det koster å levere, og hvilke spaker du faktisk kan dra i.
- En industribedrift trenger materialer, produksjonslønn og frakt hver for seg, fordi marginen dør i de tre.
- Et byrå trenger fakturerbare mot ikke-fakturerbare ansatte, fordi utnyttelsesgraden er hele virksomheten.
- Et SaaS-selskap trenger hosting og support skilt ut, fordi det er det som stopper dekningsbidraget fra å skalere.
- En detaljist trenger logistikk- og betalingsgebyrer synlige, fordi de spiser opp forskjellen mellom pris og kostnad.
Kopier hvilken som helst av dem inn i feil virksomhet, og du får en rapport ingen bruker. Start fra din egen modell.
Hver plan, avviksrapport og avdelingsvisning bygger på disse linjene. Derfor er det verdt en time nå - å endre strukturen senere ødelegger både tidligere planer og sammenligningstallene dine.
# Inntekter
Inntektsinndelingen er den mest overarbeidede delen av de fleste førsteutkast. Målet er ikke å beskrive alt du selger - det er å se de få gruppene du ville styrt ulikt.
Sikt på 3 til 6 inntektsgrupper. Del der du ville tatt en annen beslutning; slå sammen alt under 5 % av inntektene.
- Produkt- eller tjenestegruppe - standardvalget, og som regel riktig.
- Leveransemodell, der marginene er svært ulike (lisens mot tjeneste, nett mot butikk).
- Gjentakende mot engangs, hvis du verdsettes på gjentakende inntekter.
- Region eller marked, hvis du faktisk styrer og bemanner dem hver for seg.
- Enkeltprodukter eller SKU-er. Listen vokser bare - hver lansering legger til en linje, og innen et år er det en katalog ingen leser. Grupper dem, og la gruppen overleve produktutskiftninger.
- Kundenavn - det bryter sammen i det øyeblikket kundelisten endrer seg.
- Alt du ikke kan prognostisere for seg selv.
| Virksomhet | Typiske inntektslinjer |
|---|---|
| Industri | Produktfamilie A · Produktfamilie B · Reservedeler og service |
| SaaS / abonnement | Abonnementsinntekter · Tjenester og onboarding · Andre gjentakende |
| Konsulenttjenester | Prosjektinntekter · Faste avtaler · Viderefakturerte utlegg |
| Detaljhandel / netthandel | Nettsalg · Butikksalg · Markedsplass · minus Returer |
| Bruk / transaksjon | Transaksjonsgebyrer · Plattformgebyrer · Tilleggstjenester |
Returer og rabatter hører hjemme som fradrag inne i inntektene, ikke som en kostnad. Inntekt er det du faktisk tjente, eksklusive mva.
# Andre driftsinntekter - bare hvis du har varelager
Denne linjen fanger opp endringen i ferdigvarer og varer under tilvirkning. Den finnes fordi produksjon og salg ikke alltid skjer i samme måned.
- Relevant for industribedrifter og alle som bygger lager foran en sesong.
- Irrelevant - la den stå utenfor - hvis du selger det du lager i samme måned, eller hvis du selger tjenester.
- Den beveger seg med de samme fysiske varene som varelageret ditt, så de to må planlegges sammen, aldri hver for seg.
- Aktivert eget arbeid - aktiveringen av internt utviklede eiendeler. Det kommer i rykk og napp, det pynter på resultatet i måneden du bygger eiendelen, og pyntingen reverseres senere som avskrivninger.
- Er det så vesentlig at du må vise det, gi det en egen linje, slik at du kan se det og deretter se bort fra det når du vurderer prestasjonen.
# Direkte kostnader
Direkte kostnader er kostnadene ved å levere det du solgte. Trekker du denne grensen feil, blir hver eneste marginsamtale etterpå feil, for det er dette snittet som gir dekningsbidraget.
Testen: hvis inntektene falt 30 % neste måned, ville denne kostnaden bevege seg? Hvis ja, er den nesten helt sikkert direkte.
Men fast betyr ikke indirekte. Fabrikkleie, produksjonsledelse og fast produksjonsbemanning er direkte selv om de ikke beveger seg i en svak måned - og de må forbli direkte, fordi varelageret verdsettes inklusive dem.
| Virksomhet | Typiske direkte kostnader |
|---|---|
| Industri | Råvarer · Produksjonslønn · Frakt og logistikk · Indirekte produksjonskostnader |
| SaaS / abonnement | Hosting og infrastruktur · Support og kundeoppfølging · Betalingsgebyrer |
| Konsulenttjenester | Lønn til fakturerbare ansatte · Underleverandører · Prosjektkostnader |
| Detaljhandel / netthandel | Varekjøp · Plukk, pakk og frakt · Betalings- og plattformgebyrer |
| Bruk / transaksjon | Prosessering og formidlingsgebyrer · Infrastruktur · Inntektsdeling med partnere |
Personalkostnader havner i direkte kostnader via konto eller via avdeling - aldri ved å splitte én konto inne i én avdeling.
- Egne lønnskontoer - «Lønn, produksjon» adskilt fra «Lønn, administrasjon». Det reneste alternativet, og det overlever enhver senere endring i avdelingsstrukturen.
- Eller behold én lønnskonto og overstyr mappingen per avdeling: produksjons- og leveranseavdelinger går til direkte kostnader, alle andre avdelinger faller gjennom til driftskostnader. Bruk dette når regnskapet bokfører per avdeling, men ikke per konto.
- Det ingen av dem kan gjøre, er å splitte én konto innenfor én avdeling. Hvis en enkeltperson faktisk deler uken sin, avtal fordelingen med regnskapsføreren og bokfør de to halvdelene ved kilden.
- Uansett hvilken vei du velger, skriv ned regelen og se på den én gang i året. En nøkkel ingen husker, blir et tall ingen stoler på.
- Salgsprovisjon her. Den varierer med inntektene, men den er en kostnad ved å vinne inntekter, ikke ved å levere dem - de fleste publiserte marginbenchmarkene forutsetter at den ligger i salg og markedsføring.
- Å flytte grensen mellom år. Konsistens betyr mer enn å være teoretisk perfekt.
# Driftskostnader
Alt du fortsatt ville betalt neste måned hvis salget stoppet: kostnaden ved å drive virksomhet, ikke kostnaden ved å levere. Det er her strukturer sveller raskest, fordi hver faktura føles som den fortjener en egen linje.
Sikt på 3 til 7 linjer med driftskostnader. Personalkostnader er normalt den største og fortjener alltid sin egen.
Det finnes tre måter å gruppere dem på, og å velge én bevisst er mesteparten av jobben.
| Gruppering | Linjene ser ut som | Bruk når |
|---|---|---|
| Etter funksjon | Salg og markedsføring · FoU · Administrasjon | Du vil se hvor innsatsen går; standard for investorer |
| Etter art | Personal · Lokaler · IT · Markedsføring · Eksterne honorarer | Du vil se hva pengene ble brukt på; enklest å mappe fra kontoplanen |
| Hybrid | Personalkostnader delt etter funksjon, resten etter art | Personalkostnader dominerer og du trenger dem brutt ned |
Etter art er det enkleste utgangspunktet - det mappes nesten direkte fra kontoplanen. Etter funksjon er mer nyttig når du først styrer team. Ikke gjør begge deler: velg én for linjene og bruk avdelinger for den andre visningen.
- Typiske linjer: Personal · Lokaler og kontor · IT og programvare · Markedsføring · Eksterne honorarer · Reise · Andre driftskostnader.
- Hold «Andre driftskostnader» under 5 % av totalen. Over det skjuler den noe.
- Engangsposter hører ikke hjemme her - de har sin egen linje lenger ned.
Andre driftsinntekter er speillinjen: tilskudd, leieinntekter, viderefakturering og lignende. Legg bare ting her som vil gjenta seg uten en ny beslutning; ekte engangsposter hører hjemme i engangsposter, der de ikke forstyrrer trenden din.
# Marginer og resultatnivåer
Delsummene mellom linjene dine er hele poenget med strukturen. Hver av dem svarer på et ulikt spørsmål og hører til en ulik person.
| Nivå | Er | Forteller deg |
|---|---|---|
| Netto inntekter | Inntekter minus returer og rabatter | Hva du faktisk tjente - grunnlaget marginene måles mot hvis du ikke har varelager |
| Sum produksjon | Netto inntekter pluss endringen i ferdigvarer og varer under tilvirkning | Grunnlaget marginen måles mot hvis du har varelager - hopp over den hvis du ikke har det |
| Dekningsbidrag I | Sum produksjon − direkte kostnader | Om selve produktet fungerer, før noen av dine faste kostnader |
| Dekningsbidrag II, III | Etter de neste lagene med driftskostnader du velger | Hvor marginen tar veien når du legger på salg og distribusjon, og deretter resten av de kundenære kostnadene |
| EBITDA | Etter driftskostnader | Om virksomheten fungerer, før finansiering og regnskapsvalg |
| EBIT | Etter avskrivninger | Om den fungerer etter kostnaden ved eiendelene du bruker |
| EBT | Etter netto rente | Om den fungerer etter hvordan du finansierte den |
| Resultat etter skatt | Etter skatt | Hva som faktisk er igjen |
Dekningsbidrag I er det som er igjen etter kostnaden ved å levere det du solgte. Nivåene er nummererte fordi du kan legge på kostnadslag i den rekkefølgen som betyr noe for din virksomhet - alle direkte kostnader på I, deretter de videre lagene det er verdt å skille ut, typisk salg og distribusjon på II og resten av de kundenære kostnadene på III - og se hvor marginen faktisk tar veien. Det er det som gjør det mer nyttig enn ett sammenblandet tall: det forteller deg om ett salg til er verdt å ta, og hva du har råd til å bruke for å vinne det.
EBITDA er det ærlige sammenligningspunktet mellom selskaper, fordi det fjerner avskrivningspolitikk, gjeldsstruktur og skatt. Det er også nøyaktig derfor det er det enkleste tallet å pynte på.
- Justert EBITDA som sklir - så snart du trekker ut engangsposter, er EBITDA-en din ikke lenger den lovpålagte. Hvis en långiver tester en covenant på EBITDA, avtal definisjonen først.
- Å sammenligne EBITDA på tvers av IFRS og lokal GAAP. Under IFRS blir leieavtaler til avskrivninger og renter, noe som løfter EBITDA uten at virksomheten er endret.
- Å lese et dekningsbidrag uten å vite hva som ligger i direkte kostnader. To selskaper med samme tall kan drive svært ulike virksomheter.
# Under EBITDA
Alt under EBITDA handler om hvordan du finansierte, beskattet og bokførte virksomheten - ikke hvordan du drev den. Å holde disse linjene adskilt er det som gjør linjene over dem sammenlignbare over tid.
- Avskrivninger - kostnaden ved eiendeler du allerede har kjøpt. Drives av eiendelsmassen og investeringsplanen din, aldri av inntektene. Hold kategoriene i takt med kategoriene for anleggsmidler, slik at hver eiendelsklasse viser sin egen avskrivning.
- Netto finansresultat - renter betalt på gjeld og opptjent på kontanter. To ulike ting nettet inn i én linje; hold dem adskilt når du planlegger.
- Ikke-gjentakende poster - restrukturering, forlik, avhendinger. Denne linjen finnes for å holde trenden din ren. Dukker den opp hvert år, er den ikke en engangspost.
- Andre inntekter / tap - finansiell FX, resultat fra tilknyttede selskaper. Vanligvis lite. Operasjonell FX blir i driftsresultatet, så ikke skrell den ut her.
- Skattekostnad - kostnaden påløper på resultat før skatt; pengene går ut etter terminene i din jurisdiksjon. Det er ulike måneder og ofte ulike beløp.
Hvis en kostnad ville endret seg fordi du reforhandlet et lån, kjøpte en bygning kontant eller flyttet jurisdiksjon - hører den hjemme under EBITDA. Hvis den ville endret seg fordi du solgte mer, hører den hjemme over.
# Balanse
Balansen tiltrekker seg langt mer detaljer enn den betaler tilbake. For styringsformål svarer den på tre spørsmål: hvor mye kapital er bundet opp, hva skylder vi og når, og hva har vi investert i.
Mindre er mer. Sikt på 20 til 30 rader totalt, og gjenskap aldri de lovpålagte underinndelingene.
Det ene som er verdt reell oppmerksomhet er arbeidskapitalen - de tre linjene som svinger likviditeten din mest og som du faktisk kan påvirke.
| Linje | Drives av | Øker når |
|---|---|---|
| Varelager | Lagerdager (DIO), mot direkte kostnader | Du bygger lager eller får lavere omløp |
| Kundefordringer | DSO - kredittdager, mot inntekter | Du vokser, eller kundene betaler senere |
| Leverandørgjeld | Leverandørdager (DPO), mot direkte kostnader | Du betaler leverandørene senere - den eneste av disse tre som hjelper likviditeten |
- Hold de tre synlige og begrav dem aldri i «Andre eiendeler» eller «Annen gjeld».
- Skill rentebærende gjeld fra leverandørgjeld. Bare den ene av dem krever eksplisitt rente.
- Vis en benyttet kassekreditt som gjeld, aldri nettet mot kontanter.
- Lag en linje per bankkonto. Kontanter er kontanter.
- Del anleggsmidler etter kategori med mindre du faktisk planlegger investeringer på den måten - og gjør du det, speil delingen på avskrivningene.
- Modeller forskuddsbetalinger og påløpte kostnader i detalj bare hvis de er vesentlige og svinger - for en virksomhet som betaler et år med lisenser, forsikring eller leie på forskudd, er de det.
Abonnementer er tilfellet det er verdt å få riktig. Fakturer et år på forskudd, og pengene kommer inn så snart den fakturaen er betalt, mens inntekten opptjenes over tolv måneder - den balansen ligger i Mottatte forskuddsbetalinger og løses opp månedlig. For en virksomhet med årlig fakturering er den ofte den største enkeltkilden til arbeidskapital, og grunnen til at likviditeten ser sunnere ut enn resultatet. Gi den en egen linje i stedet for å begrave den i annen gjeld.
# Kontantstrøm - denne utformer du ikke
Kontantstrømoppstillingen genereres for deg. Den utledes helt og holdent fra P&L og bevegelsen i balansen, så det er ingenting å strukturere - men alt du valgte over avgjør om den er lesbar.
| Gruppe | Inneholder |
|---|---|
| Kontantstrøm fra drift | EBITDA, skatt og bevegelsen i netto arbeidskapital - fordringer, varelager, leverandørgjeld og resten |
| Annen kontantstrøm | Valgfritt. Engangsbevegelser du vil holde utenfor driftsbildet |
| Kontantstrøm fra investeringer | Investeringer, avhendinger, oppkjøp |
| Fri kontantstrøm | Delsum - hva virksomheten genererte etter å ha betalt for seg selv, før finansieringskostnader |
| Kontantstrøm fra finansiering | Lån tatt opp og betalt tilbake, renter, utbytte, kapital |
Fri kontantstrøm er tallet å følge med på. Resultat er en mening, kontanter er et faktum, og fri kontantstrøm er faktumet som forteller deg om virksomheten finansierer seg selv.
Det er her tidligere snarveier kommer til overflaten. Begrav kundefordringene i «Andre eiendeler», og bevegelsen i arbeidskapitalen blir en uforklarlig klump. Slå rentebærende gjeld sammen med leverandørgjeld, og et avdrag dukker opp som en driftsbevegelse. Kontantstrømoppstillingen er eksamen for strukturen du nettopp bygget.
# Avdelinger, hvis du har dem
Denne delen er betinget. Avdelinger fungerer bare hvis bokføringen din allerede merker hver postering med én - bærer ikke kontoplanen din det, har du ikke muligheten ennå. Mange mindre selskaper har det ikke, og det er greit: en godt strukturert P&L fungerer helt fint uten avdelinger. Hopp videre hvis dette er deg.
Har du dem, er det eneste spørsmålet hvilken dimensjon som bærer hvilken informasjon.
Bruk en linje for hva pengene ble brukt på. Bruk en avdeling for hvem som brukte dem.
- Programvarelisenser er en linje - det er kostnadens art.
- Markedsføring er en avdeling - det er eieren av kostnaden.
- Lokaler er en linje; teamene som sitter i bygget er avdelinger.
Å gjøre begge deler er overkill. Hvis markedsføring er en avdeling, trenger du ikke også en markedsføringslinje - du kommer til å bruke hver måned på å avstemme to tall som allerede burde stemme, og før eller siden er ett av dem feil.
Et nyttig signal: hvis du ville ansatt eller sagt opp noen basert på tallet, er det en avdeling. Hvis du ville reforhandlet en kontrakt, er det en linje.
Avdelinger løser også granularitetsproblemet. Én personallinje på 55 % av driftskostnadene er normalt og trenger ikke deles i seks kostnadstyper - del den opp på avdeling i stedet, så får du svaret uten å legge til en eneste linje.
# Én utforming for alle selskaper
Hvis du driver mer enn ett selskap - datterselskaper, en holdingstruktur eller egne enheter per marked - utform oppstillingene én gang og bruk den samme utformingen overalt.
Grunnen er aritmetikk. Konsolidering legger sammen enheter linje for linje, så det fungerer bare når linjene er like. Hvis ett selskap bokfører frakt på sin egen linje og et annet legger den inn i materialer, er konserntallet summen av to ulike ting, og ingen kan forklare marginen.
- Konsolidering krever like linjer. Ulike strukturer kan ikke legges sammen uten et mappinglag som vil skli første gang noen redigerer den ene siden.
- KPI-er forblir sammenlignbare. Dekningsbidrag betyr det samme i hver enhet, så tallene kan stå ved siden av hverandre.
- Benchmarking blir mulig. Verdien av en konsernvisning er å kunne spørre hvorfor én enhet ligger seks poeng under en annen - noe som krever at begge måles på samme måte.
- Nye enheter er billige. Et oppkjøp mappes inn i den eksisterende utformingen i stedet for å starte en diskusjon om utforming.
Utform for konsernet, ikke for den største enheten - og mapp deretter hvert selskap inn i den, også de som ikke bruker hver linje.
Enheter er ulike, og det er greit. Et selskap uten varelager lar ganske enkelt de linjene stå tomme; en tjenesteenhet i et industrikonsern har ingen produksjon. Tomme linjer koster deg ingenting. Avvikende linjer koster deg konsolideringen.
- Å la hver enhet utforme sine egne oppstillinger fordi «deres virksomhet er annerledes». Forskjellene hører hjemme i underpostene eller i avdelingene, ikke i toppstrukturen.
- Å legge til en linje bare én enhet bruker. Fortjener den en plass, finnes den overalt, tom der den ikke gjelder.
- Å utforme strukturen på nytt per land. Oversett etikettene - formen forblir den samme.
# Tommelfingerregler
- 3 til 7 linjer under enhver moderlinje; 9 er absolutt grense.
- 25 til 40 P&L-rader totalt, 20 til 30 på balansen.
- Slå sammen alt under 2 % av moderlinjen - 5 % for inntektsgrupper.
- Hold hver «Annet»-linje under 5 % av moderlinjen, og sjekk dem kvartalsvis.
- Én kostnadsart, én linje. Én eier, én avdeling. Aldri begge.
- Hver linje trenger en beslutning den informerer og en driver du kan prognostisere.
- Hvert selskap i konsernet bruker samme utforming; forskjeller mellom enheter lever i underpostene eller i avdelingene.
- En kollega utenfor økonomi bør kunne lese P&L-en din fra topp til bunn uten hjelp.
Start grovere enn det føles riktig. Å legge til en linje senere er billig; å fjerne en omskriver historikken din og bryter hver sammenligning du har gjort.
Vedlegg - en typisk mal, med de vanlige underpostene og hva som hører hjemme i hver. Behandle den som formen du skal tilpasse, ikke som svaret: inntekter er den nesten alle tilpasser.
| Post | Typiske underposter | Hva som hører hjemme her |
|---|---|---|
| Inntekter | Inntekter | Delt i 3–6 produkt- eller tjenestegrupper |
| Andre driftsinntekter | Driftsinntekter (produksjon) · Endring i varelager · Aktivert eget arbeid | Bare hvis du har varelager |
| = Sum produksjon | Inntekter pluss det du har laget, men ikke solgt | |
| Direkte kostnader | Materialkostnader · Kjøpte tjenester · Andre direkte kostnader | Materialer, underleverandører, frakt, betalingsgebyrer, produksjonslønn |
| = Dekningsbidrag I | Hva som er igjen etter kostnaden ved leveransen | |
| Driftskostnader | Personal · Lokaler og kontor · IT og programvare · Markedsføring · Eksterne honorarer · Reise · Andre driftskostnader | Hva du fortsatt ville betalt hvis salget stoppet |
| Andre driftsinntekter | Andre driftsinntekter | Tilskudd, leie, viderefakturering - bare hvis det er gjentakende |
| = EBITDA | Om virksomheten fungerer | |
| Avskrivninger | D&A varige driftsmidler · Immaterielle eiendeler · Finansielle eiendeler · Annet | Speiler kategoriene for anleggsmidler |
| = EBIT | Etter kostnaden ved eiendelene du bruker | |
| Netto finansresultat | Netto rente | Betalt på gjeld, opptjent på kontanter |
| Andre inntekter / tap | Andre inntekter / tap | Finansiell FX, tilknyttede selskaper |
| Ikke-gjentakende poster | Engangsposter | Restrukturering, forlik, avhendinger |
| = EBT | Etter hvordan du finansierte den | |
| Skattekostnad | Skattekostnad | Kostnaden, ikke betalingen |
| = Resultat etter skatt | Hva som faktisk er igjen |
| Post | Typiske underposter | Hva som hører hjemme her |
|---|---|---|
| Anleggsmidler | Varige driftsmidler · Immaterielle eiendeler · Finansielle eiendeler | Speil disse på avskrivningene |
| Varelager | Varelager | Materialer, varer under tilvirkning, ferdigvarer · DIO |
| Kundefordringer | Kundefordringer | Hva kundene skylder · DSO |
| Andre eiendeler | Andre eiendeler · Konsernfordringer | Forskuddsbetalinger, depositum, konsernmellomværender |
| Kontanter og kontantekvivalenter | Kontanter og kontantekvivalenter | Alle kontoer slått sammen til én linje; nett aldri en kassekreditt inn her |
| Egenkapital | Egenkapital · Overført resultat · Opptjent egenkapital · Andre fond | Kapital inn, resultat akkumulert, utdelinger ut |
| Avsetninger | Skatt · Pensjon · Andre avsetninger | Ferie, sluttvederlag, garantier, juridiske krav |
| Finansiell gjeld | Finansiell gjeld | Lån, leasing, benyttet kassekreditt |
| Leverandørgjeld | Leverandørgjeld | Hva du skylder leverandørene · DPO |
| Mottatte forskuddsbetalinger | Mottatte forskudd | Forskudd fra kunder, uopptjent inntekt |
| Annen gjeld | Annen gjeld · Konserngjeld | Påløpte kostnader, skyldig mva., lønn |